Denne andakten understreker at mennesket er skapt til å elske Gud og hverandre, og at dette er selve grunnlaget for livet. Guds lov blir ikke framstilt som en tung byrde, men som en naturlig og varig orden for hele skapningen. Som vannet renner nedover, må også mennesket leve i tråd med Guds vilje.
Samtalen peker på at frelsen er et samarbeid der Gud gjør alt som er mulig for oss, men at vi selv må svare i tro og lydighet. Troen skal få virke i livet, og den viser seg i gjerninger. Uten dette blir troen tom. Samtidig er det Gud som drar mennesket til seg, gir anger, fornyelse og kraft til å leve annerledes.
Det blir også advart mot falske vekkelser og en religion som bare søker stemning uten sann omvendelse. Sann kristen vekkelse kjennes igjen på ydmykhet, bekjennelse, kjærlighet og et forvandlet liv. Til slutt løftes håpet fram: i Kristus finnes hvile, tilgivelse og seier for den som kommer til ham i tro.
Legg igjen en kommentar