Andakten understreker at Guds folk først må berede seg før skjenregnet kommer. Det holder ikke å bare vente på Guds kraft; vi må våkne opp fra sløvhet, ta imot Jesu råd og åpne hjertet for hjelp. Budskapet til Laodikea er et kjærlighetsfullt, men alvorlig kall til å vende om og dø fra selvet.
Et bilde fra en enkel reparasjon i en båt viser hvordan Gud ofte venter på at vi selv tar imot det Han vil gi. På samme måte kan ikke Gud tvinge seg inn i livet vårt. Vi må samarbeide med Ham, og gi slipp på stolthet, frykt og det vi selv eller andre har lagt på oss.
Moses er et sterkt eksempel på dette. Han bar lenge på et kall i hjertet, men måtte lære å vente på Guds tid og Guds måte. Da tiden var inne, kalte Gud ham til å føre folket ut av Egypt. Slik må også vi bli formet i stillhet før vi kan brukes i Guds verk.
Til slutt peker andakten på at Jesu kjærlighet skal gjenspeiles i hans etterfølgere. Når selvet dør hver dag, kan Den hellige ånd rense og forvandle oss. Da blir vi beredt for skjenregnet og for det høye rop.
Legg igjen en kommentar