Andakten taler om helgjørelse som noe som gjelder hele mennesket, både ånd og sinn, og ikke bare følelser. Mennesket er skrøpelig, men Gud kan bygge det opp igjen gjennom Kristus. Helgjørelse beskrives som et stille liv der mennesket søker Guds vilje, lar det gode vokse fram og bærer frukt uten å gjøre seg til.
Det blir vist til Jesus, Daniel og Johannes som eksempler på et slikt liv. Daniel holdt seg til Guds bud også i det små, og Johannes levde ydmykt og skjult. Poenget er at ekte kristenliv ikke handler om å vise seg fram, men om å leve nært Gud og tjene andre med et villig hjerte.
Andakten understreker også at de døde i Bibelen ofte beskrives som sovende. Døden er ikke slutten, men en søvn fram til oppstandelsen. Alle mennesker må gjennom denne timelige døden, men gjennom Kristus finnes det evige liv.
Legg igjen en kommentar