Andakten understreker at tro er et hovedtema i Det nye testamentet, særlig i Jesu ord og handlinger. Jesus roser dem som tror, og han kritiserer vantro og liten tro. Troen er det mennesket selv må gripe, og den åpner for Guds hjelp og frelse.
Samtidig blir det sagt at Gud ikke tvinger mennesker til å tro. Han har skapt oss med fri vilje og ansvar, og derfor kan ingen andre tro for oss. Gud kan styrke troen vår, men vi må selv velge å ta imot ham. Troen blir dermed stedet der mennesket møter Gud i frihet.
Andakten bruker også helbredelsene i evangeliene som bilde på frelsen. Slik Jesus helbreder når mennesker tror, slik frelser han også ved tro. Troen må ta imot Guds gave, ellers blir både ord og bønn tomme.
Til slutt knyttes troen til livet vi lever. Den skal vise seg i barmhjertighet, rettferdighet og kjærlighet. Troen er ikke bare noe indre, men det som former våre valg og vårt forhold til Gud og mennesker.
Legg igjen en kommentar