Jesus møter en mann som har vært blind fra fødselen. Han sier at sykdommen ikke er et resultat av synd, men at Guds kraft skal bli synlig. Jesus smører litt jord på øynene hans, ber ham vaske seg i Siloa, og mannen kommer tilbake seende.
Mange blir overrasket og kjenner ham nesten ikke igjen. De skriftlærde vil ikke tro på det som har skjedd. De spør både mannen og foreldrene hans ut, og de prøver å forklare bort miraklet fordi det skjedde på sabbaten og fordi de ikke vil godta Jesus.
Mannen holder fast ved det han vet: Han var blind, og nå ser han. Til slutt blir han kastet ut, men Jesus finner ham igjen og spør om han tror på Messias. Da tror mannen på ham.
Andakten understreker at dette er et stort mirakel, et tegn på at bare Gud kan gjøre noe slikt. Samtidig minner den om at mennesker kan fortrenge det de ser og hører. Derfor trenger vi et åpent hjerte, så vi kan ta imot Guds stemme og ikke stenge den ute.
Legg igjen en kommentar