Andakten understreker at Peter minner oss om å holde fast ved profetordet, som er som en lampe i mørket. Bibelen kan ikke tolkes etter egen fantasi, men må forstås i lys av hele Guds ord. Det er Gud som har talt, og troen er derfor ikke noe oppdiktet, men en virkelighetsforståelse.
Talen bruker Israels historie som et bilde på hvordan handlinger får følger. Når folket gjorde opprør, kom dom og nød, og dette viser at det vi gjør betyr noe også for livet med Gud. Samtidig minner andakten om at Helligånden virker reelt i oss og forandrer både vilje og innstilling, slik at vi får lyst til å gjøre det som er rett.
Til slutt knyttes dette til budskapet i Åpenbaringen om de tre englene. Først kalles vi til å tilbe Skaperen, deretter advares det mot Babylon, som står for forvirring og en blanding av sann tro og verdslig makt. Andakten peker også på behovet for Helligåndens tidlige og sene regn, slik at Guds verk kan fullføres før Jesus kommer tilbake.
Legg igjen en kommentar