Denne andakten handler om kvinnen som salvet Jesus i Betania før påsken. Hun kom med en kostbar salve og øste den over Jesus, mens flere reagerte med irritasjon og mente at det var sløsing. Men Jesus forsvarte henne og sa at hun hadde gjort en god gjerning mot ham.
Forkynnelsen knytter denne fortellingen sammen fra Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Det er samme hendelse som beskrives, og poenget er at Maria viste ekte kjærlighet og takknemlighet. Hun forstod, kanskje mer i hjertet enn i ordene, at Jesus skulle dø, og salven ble et uttrykk for både kjærlighet og sorg.
Judas blir satt i sterk kontrast til Maria. Han bruker de fattige som et påskudd, men er egentlig ute etter egen vinning og ender med å forråde Jesus. Jesus ser hjertene deres og møter både Maria og Simon med varsomhet og sannhet.
Budskapet er at små handlinger gjort i tro kan ha stor verdi. Maria oppmuntret Jesus i en tung tid, og det blir et forbilde for oss: å se Jesus, elske ham helhjertet og våge å gjøre godt når andre ikke forstår.
Legg igjen en kommentar