Andakten forklarer Daniels profeti om de 70 ukene som en tidslinje som peker fram mot Jesus. Den begynner med budet om å gjenreise Jerusalem, som settes til omkring år 457 før Kristus. Derfra regnes syv uker, 62 uker og til slutt en siste uke, og dette forstås som 490 år.
Ifølge denne tolkningen stemmer det med at Jerusalem ble bygd opp igjen, at Jesus stod fram omkring år 27 etter Kristus, og at han døde midt i den siste uken, altså etter tre og et halvt år. Da gjorde han ende på offerordningen, fordi han selv ble det sanne offerlammet.
Andakten understreker også at profetien viser overgangen fra det jødiske folk alene til at også hedningene får høre evangeliet og bli en del av Guds menighet. Derfor forstås år 34 etter Kristus som et viktig vendepunkt, når Guds folk blir åpent for alle nasjoner.
Til slutt oppfordres det til å holde fast ved den gamle, bibelske forståelsen av profetien og ikke flytte den siste uken inn i framtiden. Målet er å lese Skriften med fornuft, slik at det som læres, stemmer med Guds ord.
Legg igjen en kommentar