Da disiplene ikke fikk fisk om natten, stod Jesus på stranden og ba dem kaste garnet på høyre side av båten. Da ble garnet fullt, og de skjønte at det var Herren. Jesus tok imot dem med ro, mat og nærhet, og dette ble den tredje gangen han viste seg for dem etter oppstandelsen.
Andakten bruker dette som bilde på disiplene før pinse. De hadde fått mye forståelse av Jesus, men visste ennå ikke helt hvordan de skulle formidle budskapet. Derfor trengte de Guds hjelp. På pinsedagen kom Den hellige ånd, og da talte de slik at mennesker fra mange folkeslag forstod dem på sitt eget språk. Det store miraklet var ikke bare språket, men at mange fikk tro og ble lagt til menigheten.
Budskapet er at Gud leder mennesker gradvis. Disiplene fikk ikke alt på en gang, men vokste i nåde og tjeneste. Slik lærer også et barn å gå: med støtte først, og så mer selvstendig etter hvert. Vi skal ikke fortvile over svakhet, men heller ikke tro at vi er fullkomne. Sammen med Gud kan vi vokse, lyde hans vilje og bære frukt. Uten ham kan vi ingenting gjøre.
Legg igjen en kommentar