I andakten blir Jesu sorg over Jerusalem et sterkt bilde på at Gud ønsker å samle og redde, men at menneskene likevel vender seg bort. Jerusalem forsto ikke tiden som var kommet, og derfor kom dom og ødeleggelse over byen. Samtidig minner talen om at Gud alltid står foran et vanskelig valg mellom å gripe inn for å hjelpe og å la frelsens sak gå først.
Andakten trekker fram flere eksempler fra Bibelen, som Elia på Karmel, Moses’ formaninger i Femte Mosebok og den første menigheten i Apostlenes gjerninger. Poenget er at lydighet mot Gud fører til velsignelse, vekst og framgang, mens ulydighet fører til forfall og forbannelse. Dette gjelder både for enkeltmennesker, menigheter og folk.
Til slutt blir dette koblet til Jesu ord om Jerusalems fall i år 70. De kristne som tok profetiene på alvor, ble reddet, mens byen gikk under. Budskapet er at Gud kaller mennesker til å følge hans vei, ikke bare i tro, men også i liv og handling.
Legg igjen en kommentar