Andakten tar utgangspunkt i Biljams møte med Herrens engel og eselens advarsel på veien. Biljam visste hva Gud ville, men ønsket også belønning og valgte likevel å gå videre. Han kunne ikke forbanne Israel, og derfor søkte han en annen vei: å lede folket inn i synd.
Poenget er at mennesker kan be om hjelp og samtidig holde fast ved noe som åpner døren for det onde. Da hjelper det ikke bare å be, hvis hjertet ikke vil slippe taket. I fortellingen om en person som først ble fri da han ga slipp på musikken og det som bandt ham, blir dette gjort tydelig.
Andakten peker også på at Gud ser etter bryllupsklædningen, altså karakteren og hjertelaget. Det er ikke nok å høre til blant de andre eller å ha de rette ytre tegnene. Det avgjørende er om mennesket er forvandlet og vil gjøre Guds vilje.
Til slutt understrekes det at denne forvandlingen er Guds verk. Mennesket kan ikke skape den selv, men må ta imot Kristus og la Gud forme livet.
Legg igjen en kommentar