Andakten løfter fram hvor stor Gud er, og hvor liten mennesket og hele skaperverket er i sammenligning. Samtidig viser den at Guds makt ikke bare handler om storhet, men om kjærlighet. Alt han har skapt, bærer spor av hans omsorg og godhet.
Det understrekes at verden slik vi kjenner den, er preget av synd, forfall og død, men at dette ikke er det opprinnelige eller det endelige. Gud skapte livet, og døden er noe midlertidig som en dag skal forsvinne. Fremtiden er gjenopprettelse, evighet og en ny jord der det som er gammelt og ødelagt, skal bli borte.
Jesus Kristus framstilles som Guds Sønn og medarbeider i skapelsen, helt ett med Faderen i karakter og vilje. Han er også den som åpenbarer hvordan Guds lov virker: kjærlighet, rettferdighet og sannhet. Derfor er det ikke bare det ytre som teller, men også hjertet og viljen.
Andakten ender med håpet om at Gud en dag skal gjøre alle ting nye. Da skal døden ikke være mer, og Guds folk skal leve i fullkommen fred sammen med ham.
Legg igjen en kommentar