Andakten viser at Bibelen er full av mirakler og brudd med det vanlige. Historien om Kain og Abel brukes som et eksempel på at Gud ser til Abels offer, men ikke til Kains, og at Gud likevel taler til Kain. Likevel blir Kain ikke forandret av dette, men fortsetter i sin synd og dreper sin bror.
Det samme mønsteret kommer fram i flere bibelhistorier og i en fortelling fra Nigeria, der en jente blir bedt opp fra døden. Poenget er at Gud fortsatt kan gripe inn, men at mirakler ikke automatisk gjør mennesker bedre. Ofte reagerer mennesker med forvirring, frykt eller holder fast ved det kjente.
Andakten understreker at Gud kaller oss til tro, ikke bare til å forstå alt med fornuften. Israel skulle stole på Gud inn i det ukjente, selv når fienden virket sterkere. Når Guds folk følger ham, må de bryte med det gamle og våge det som virker umulig.
Til slutt peker taleren mot vår tid og Jesu gjenkomst. Budskapet er at vi må ta Gud på ordet, leve i tro og være klare til å gjøre det han ber oss om.
Legg igjen en kommentar