Andakten peker på at mennesket er skapt av Gud til gode gjerninger, selv om vi ikke alltid forstår hvorfor verden er som den er. Vi er ikke allmektige, men kan prøve å leve rett og gjøre det beste ut av livet.
Taleren ser en utvikling der sterke grupper og monopoler får mer makt, mens den vanlige personen får mindre frihet. Han knytter dette til historien, fra middelalderen og romerriket til den franske revolusjonen, og mener at frihet, samvittighet og retten til å velge selv har vært en motkultur som har gitt mennesker verdighet og framgang.
Samtidig understrekes det at mennesket ikke bare er materie. Vi kan være selvbevisste og vite forskjell på rett og galt, og det peker mot noe mer enn det synlige. Han advarer mot at onde makter kan bruke både makt, bedrag og falsk åndelighet for å føre mennesker bort fra Gud.
Til slutt oppmuntrer andakten til å holde fast ved Guds bud og troen på Kristus. Selv om det kan bli en vanskelig tid, er det de som står fast i det som er rett, som får Guds løfte og lønn.
Legg igjen en kommentar