Andakten handler om at Gud ofte ber mennesket om det enkle og tydelige, ikke det umulige. Som i lignelsen om vingården ventet Gud god frukt, men fant det motsatte. Poenget er at Gud har gjort det han skal, og da forventer han at vi svarer med det som er rett og godt.
Forkynneren peker på at dette også sees hos Johannes døperen, hos Naaman og i fortellingen om Israel i ørkenen. De fikk klare, enkle bud: del med den som mangler, vær ærlig, gjør det du vet er rett, og stol på Gud. Likevel kan nettopp slike enkle ting være det vanskeligste for oss.
Gud dømmer ikke mennesket for at det ikke er fullkomment, for tilgivelsen finnes. Men han forventer lydighet i det vi faktisk forstår. Når vi går imot det klare og åpenbare, trekker Gud tilbake sin velsignelse. Samtidig minner andakten om at den hellige ånd gir kraft til å leve slik Gud vil.
Til slutt understrekes det at den som er født på ny, skal kunne bære frukt: kjærlighet, glede, fred, vennlighet, trofasthet og selvbeherskelse. Det er i de små, daglige valgene at troen blir synlig.
Legg igjen en kommentar