Andakten bruker Esau og Jakob som et bilde på hvor lett vi kan velge det som føles viktig her og nå, og overse det som har varig verdi. Esau solgte førstefødselsretten sin for et måltid, og slik kan også vi bli styrt av kortsiktige behov og små ting.
Det samme ser vi i fortellingen om Israel i ørkenen. Folket klaget over vann og mat, men Gud ledet dem og ga dem det de trengte. Da slangene kom, var det også en lærdom: Gud kunne bruke både det som virket godt og det som virket vanskelig, for å vise folket hva de trengte å forstå.
Budskapet er at vi ikke må gjøre små ting store og viktige ting små. Bekymringer, rikdom og dagligliv kan kvele Guds ord hvis vi ikke passer på. Derfor må vi søke det som virkelig teller, både i livet, i arbeidet og i menigheten.
Til slutt understrekes det at Bibelen selv er samlingspunktet. Unge og eldre må lese og forstå Skriften selv, og la Guds ord, ikke mennesker alene, være ledetråden.
Legg igjen en kommentar