Enoch levde nær Gud, og etter at han fikk sin sønn, vandret han enda tettere med ham. Poenget er at gaver og livshendelser ikke skal tas ut av sammenhengen, men føre oss nærmere Gud. Det gjelder alt vi får, både glede og ansvar.
Andakten sier at Enoch ikke døde slik vi tenker om død, men ble tatt til Gud og levde videre i Guds nærhet. Dette brukes som bilde på håpet vi har om å komme til Gud, og om at det viktigste i livet er fellesskapet med ham.
Det samme prinsippet brukes om synd, offer og frelse. Synd kan ikke betales med menneskelig verdi, derfor måtte Jesus dø. Vi skal ikke se på frelsen som en vare som kan kjøpes, men forstå alvoret og avsky det som skader Kristus.
Til slutt understrekes det at også familie, arbeid, hviledag og lidelse får sin rette verdi når de sees i lys av Gud. Alt er gitt som en del av en større helhet, og må brukes til å ære ham og leve i hans vilje.
Legg igjen en kommentar