Andakten forklarer Babylon som et bilde på forvirring, frafall og en religion som en gang sto Gud nær, men som senere ble ledet bort fra sannheten. Budskapet er at Guds folk må høre ropet: «Gå ut fra henne», så de ikke blir del av synden og forvirringen.
Det advares mot urene ånder og falsk inspirasjon som kan ligne Guds Ånd, men som må prøves mot Bibelen. Også maktbruk, tvang og søken etter verdslig rikdom beskrives som deler av Babylon. Mennesker og menigheter kan se fromme ut, men likevel føre bort fra Kristus.
Jesus settes fram som det klare motbildet. Han gikk sin egen vei, talte sant og kalte mennesker til et nytt liv i Guds vilje. Bergprekenen viser hvem som er velsignet: de fattige i seg selv, de rene av hjertet, de barmhjertige og de som hungrer etter rettferdighet.
Avslutningsvis understrekes at bekjennelse alene ikke er nok. Gud kaller til omvendelse, et ærlig liv og et tydelig brudd med det som er galt, slik at man står med Kristus og ikke med Babylon.
Legg igjen en kommentar