Paulus takker Gud for menigheten i Tessalonika og gleder seg over deres tro, kjærlighet og utholdenhet. De tok imot evangeliet med glede, selv midt i trengsel, og ble et forbilde for andre troende. Paulus minner dem om at de vendte seg bort fra avgudene for å tjene den levende Gud og vente på Jesus, som skal komme igjen og frelse dem.
Han forklarer også at evangeliet ikke kom til dem med tomme ord, men med kraft og Den hellige ånd. Paulus og medarbeiderne hans talte ærlig og uten skjulte motiver, og arbeidet hardt for ikke å være til byrde. Han oppmuntrer dem til et liv som er verdig Gud, preget av renhet, kjærlighet, ro og trofast arbeid.
Videre trøster han dem som sørget over dem som er døde. De som sover inn i troen, skal stå opp når Herren kommer, og de troende skal alltid være sammen med ham. Brevet avsluttes med formaning om å holde fast ved det gode, be, takke i alle परिस्थितigheter og leve i fred. Paulus understreker at Gud er trofast og vil bevare dem helt til Jesus Kristus kommer.
Legg igjen en kommentar