Andakten understreker at det kristne livet er som et løp der vi må strekke oss mot målet, slik Paulus skriver. Vi skal ikke leve sløvt eller uten retning, men ta troen alvorlig og gjøre det vi kan. Samtidig minner talen om at Guds krav er høye, og at ingen menneske kan nå opp i egen kraft.
Det blir brukt et bilde fra teknikk og skole: Noen oppgaver er enkle, andre er vanskelige. Slik er det også i livet med Gud. Vi kan ikke klare alt perfekt, men vi kan gjøre vår del, og når vi kommer til kort, kan vi be om tilgivelse og få nåde. Nåde er ikke en unnskyldning for å gjøre opprør eller vende seg bort fra Gud.
Budskapet er at troen må vise seg i praksis. Den som søker Gud, vil få hjelp til å vokse og komme videre. Men den som ikke vil høre, ikke vil gjøre og ikke vil følge, kan ikke regne med frelse. Gud ser både vilje og liv, og han frelser dem som oppriktig søker ham.
Legg igjen en kommentar