Andakten minner om at det er lett å kjenne seg rik og trygg, slik Laodikea-menigheten gjorde, men at følelser ikke alltid stemmer med sannheten. Bibelen kaller til å se ærlig på livet, ikke bare på hvordan det føles. Gud er mer opptatt av frelsen enn av om vi har det godt og føler oss vel her og nå.
Det blir vist til hvordan protestantismen stadig ble fornyet, fra Luther og videre til andre bevegelser som anabaptistene, pietismen og vekkelsen på 1800-tallet. Poenget er at Gud stadig kan vise nye sider av sannheten, og at vi ikke bør forkaste det gode bare fordi det kommer i ny form. Også mennesker som deler ut blader eller vitner på andre måter, gjør noe verdifullt.
Samtidig brukes Bibelens fortellinger om Belsasars fest, Noah og Israels folk i ørkenen som advarsel. De trodde de sto trygt, men realiteten var en annen. Derfor trenger vi å våkne, vende om og leve i lydighet, ikke bare stole på overmot og gode følelser. Jesus står ved døren og banker, og løftet er at den som åpner, får fellesskap med ham.
Legg igjen en kommentar