Denne andakten handler om hvordan Jesus møtte mennesker som krevde tegn, selv om han allerede hadde gjort mange store under. Likevel ville noen ikke tro. Budskapet er at tro ikke bygger på tvang eller absolutte bevis, men på tillit til Gud. Samtidig minner Jesus om at vi ikke skal være redde for mennesker, men stå frimodig fram og bekjenne det vi tror.
Det blir også pekt på hvordan fariseerne la et press på folk gjennom frykt og hykleri. Jesus sier at det som er skjult, en dag skal komme fram i lyset. Derfor trenger ikke de troende å være bundet av frykt, for Gud har kontroll og kjenner hvert menneske fullt ut.
Samtalen knytter dette til Elias på Karmel, der Gud svarte med ild og viste hvem som er den sanne Gud. På samme måte viser andakten at Gud kan gi tydelige tegn, men at hjertet likevel må velge å tro. Den som vil tro, får mange spor å holde seg til. Den som ikke vil tro, lar seg ikke overbevise bare av tegn.
Legg igjen en kommentar