Andakten handler om Jesu under med mat i Matteus 14 og 15. Først metter han fem tusen menn med fem brød og to fisker, og senere metter han fire tusen med sju brød og noen fisker. Begge gangene samler disiplene opp det som blir til overs, og alle får nok. Poenget er at Jesus allerede gjør store tegn, selv om noen fortsatt ber om et nytt bevis.
Samtalen går også over til mannen som var født blind i Johannes 9. Han får synet tilbake, men fariseerne vil ikke godta det. De presser både mannen og foreldrene hans, og til slutt blir han kastet ut av synagogen. Det blir et bilde på dobbeltmoral og prestisje: De som burde glede seg over Guds gjerning, motarbeider den i stedet.
Andakten drar så en linje til Luther og reformasjonen. Også han stod alene mot en mektig kirke, men ville ikke tilbakekalle det han hadde sagt uten klare grunner fra Guds ord. Likevel ble han ikke stoppet. Slik blir både Jesu undre og Luthers frimodighet brukt til å vise at Gud løfter frem det som er sant, selv når sterke krefter prøver å stanse det.
Legg igjen en kommentar