Andakten minner om at både Nehemja og Kain viste noe som andre ikke alltid kunne se, men som Gud ser tydelig: hjertet, sinnet og det som rører seg inni et menneske. Gud ser om vi er bedrøvet, sinte eller bærer på noe skjult, og derfor må vi være varsomme med hvordan vi møter hverandre.
Det blir også sagt at en kristen menighet bør være et sted der mennesker får hjelp og støtte når de er åpne om sine problemer. Samtidig kan det noen ganger skje det motsatte, at sårbarhet blir utnyttet eller gjort til noe negativt. Derfor er det viktig å ha tillit, men også være bevisst på at ikke alle mennesker handler rett.
Til slutt understrekes det at livet etter syndefallet er blitt et strev, både i arbeid, utdanning og tro. Frelsen er en gave fra Gud, men den er ikke uten ansvar. Vi må følge Guds vei, holde fast ved hans bud og vise barmhjertighet mot andre, slik den som selv har fått tilgivelse også må tilgi.
Legg igjen en kommentar