Denne andakten tar utgangspunkt i tekster fra Mosebøkene og viser hvordan Gud la inn ordninger som skulle beskytte både mennesker og land. Hvert sjuende år skulle jorden hvile, og hvert femtiende år skulle være et frigivelsesår der eiendom kunne vende tilbake. Poenget er at landet ikke tilhører noen fullt og helt, men forvaltes under Guds bud.
Budskapet er at rikdom og makt aldri skal brukes som et middel til å undertrykke andre. Den som har eiendom, ansvar eller ledelse, skal tjene fellesskapet, ikke herske over det. Derfor skal det også være rettferdighet i lån, arbeid og fordeling, slik at fattige og svake ikke stenges ute.
Andakten trekker dette videre inn i vår tid. Også i dag kan systemer bli misbrukt når noen skaffer seg for mye makt, eller når adgang til arbeid og kunnskap hindres. Derfor må velferd bygges på moralske grenser, likeverd og omsorg for hele folket.
Til slutt pekes det på Jesus, som sier at den største skal være som den yngste, og lederen som en tjener. Slik minner andakten om at sann velsignelse ikke kommer gjennom makt og egen vinning, men gjennom rett forvaltning, tjeneste og gavmildhet.
Legg igjen en kommentar