Andakten handler om at en kristen ikke bare skal tie stille eller være passiv, men både advare og søke Gud i tro. Forkynneren peker på Ezekiel og Elias som eksempler på at Guds ord må sies tydelig, også når det er ubehagelig. Det er ikke kjærlighet å pakke sannheten inn så den ikke blir forstått.
Daniel blir løftet fram som et forbilde. Da kongen hadde gitt befaling om å drepe vismennene, gikk Daniel aktivt til kongen, ba om frist og gikk deretter i bønn med vennene sine. Han ventet ikke bare passivt, men handlet i tro og stolte på at Gud kunne gripe inn.
Poenget er at Gud virker sammen med menneskers lydighet og ansvar. Daniel ba, men han tok også steget inn i situasjonen. Slik viser andakten at tro må bli synlig i handling, og at passivitet kan føre til at mennesker går tapt. Forkynneren understreker derfor at vi må tale klart, leve etter Guds ord og være villige til å stå fram når det trengs.
Legg igjen en kommentar