Andakten løfter fram at Gud har skapt alt vakkert i sin tid, og at mennesket bærer en lengsel etter evigheten i hjertet. Naturens orden, skjønnhet og livets oppbygning blir sett som tegn på intelligens og hensikt, ikke bare tilfeldighet. Det som vokser, bygges opp og bærer preg av struktur, peker mot en skaper.
Samtidig lever vi i en verden preget av brudd, urett og død. Synden har ført noe skadet inn i skaperverket, og derfor ser vi både skjønnhet og forfall. Likevel er ikke dette slutten. Bibelens budskap blir presentert som et håp om gjenopprettelse, der Gud vil føre alt tilbake til den orden og harmonien han hadde tenkt fra begynnelsen.
Jesus kommer som den som tar straffen for synden og gjør veien åpen for et nytt liv. Men det krever at mennesket tar imot hans forvandling og lar det gamle få slippe taket. Til sist peker andakten mot at Gud skal fullføre sitt verk, og at de som følger ham, skal få del i det som en gang var godt og skjønt.
Legg igjen en kommentar