Andakten tar utgangspunkt i Første Mosebok og leser skapelsesdagene som ekte, bokstavelige dager. Gud skaper verden i orden, sier at lyset skal bli, og lar det bli kveld og morgen dag etter dag. Til slutt skaper han mennesket i sitt bilde og hviler på den sjuende dagen, som han velsigner og helliger.
Budskapet er at hviledagen og Guds ord er gitt for menneskets skyld. Adam og Eva levde i et fullkomment forhold til Gud, og de fikk et tydelig bud: de skulle ikke spise av treet til kunnskap om godt og ondt. Da slangen fristet Eva med løgn, kom synden inn gjennom ulydighet, selv om fristelsen virket liten.
Andakten knytter også skapelsen til senere bibelhistorie, særlig Noah og flommen, og understreker at mennesket stadig bryter Guds vilje. Samtidig sies det at naturen og historien ikke kan brukes til å bevise bort det Bibelen forteller. Poenget er å stole på Guds åpenbaring og ta imot hans ord i tro.
Legg igjen en kommentar