Andakten begynner med skapelsesberetningen i Første Mosebok: Gud så på alt han hadde skapt, og det var godt. Hele skaperverket fremstilles som ordnet, fullkomment og levende, som en klokke der alt henger sammen. Mennesket ser noe av denne ordenen i mekanikk, kjemi og i livet selv, men alt peker likevel mot en intelligens og kraft som er større enn vår.
Mennesket ble skapt i Guds bilde, med evne til å tenke, ta ansvar og leve i balanse med skaperverket. Gud gav også mennesket kunnskap og visdom, både gjennom sansene og gjennom direkte veiledning. Men i Eden kom bedraget inn da slangen, som et bilde på den fallende engel, førte mennesket bort fra Guds ord. Dermed kom synd, død og en brutt moral inn i verden.
Likevel lot Gud et løfte om frelse skinne fram allerede her. Offerordningen pekte fram mot en stedfortreder og mot en vei tilbake til Gud. Siden blir historien en fortelling om at Gud stadig arbeider gjennom en rest, enten det er Noah, Abraham, Israel, menigheten eller enkelte trofaste mennesker, for å holde lyset levende i verden.
Budskapet er at Guds vei er klar, sann og livgivende. Mennesket er kalt til å bruke forstand, søke Gud og leve i lydighet, ikke i sløvhet eller selvbedrag. Kristommen og troen er ikke passivitet, men et aktivt liv sammen med Gud, her og nå, med håp om å bli gjenopprettet til det som var meningen fra begynnelsen.
Legg igjen en kommentar