Andakten sammenligner livet med en tørrlagt alkoholiker: en som må leve våkent og holde fast for ikke å falle tilbake. På samme måte sier Jesus at det ikke er nok å bekjenne ham med ord. Det avgjørende er om mennesket gjør hans vilje og lever for det som er rett.
Forkynneren peker på menighetene i Åpenbaringen som bilder på ulike tider i kirkehistorien. Noen levde trofast, andre blandet tro og urett, og noen hadde navn av å være levende, men manglet det som virkelig bar. Samtidig finnes det alltid mennesker som holder fast ved lyset de har fått og som går videre med Gud.
Hovedpoenget er at kristenlivet er en kamp, ikke en ferdig tilstand. Man kan falle, reise seg igjen og vokse steg for steg. Gud ber oss ikke gi opp, men å våke, holde fast og fortsette i hans kraft. Som den tørrlagte alkoholikeren må den troende leve bevisst, i kamp og med håp om seier. Uten helliggjørelse skal ingen se Herren.
Legg igjen en kommentar