Denne andakten løfter fram menneskets verdighet, skapt av Gud med frihet, ansvar og evne til å velge mellom rett og galt. Samtidig viser den at mennesket falt i synd, og at døden og uorden kom inn i verden. Etter fallet lever vi med en skadet natur, men Gud lot ikke dette være slutten.
Gjennom Abel, Abraham og David blir det understreket at Gud alltid har virket med nåde. Offeret peker fram mot Kristus, som skulle dø i menneskets sted. Paulus’ brev til romerne leses som en forklaring på at ingen blir rettferdiggjort ved lovgjerninger, men ved tro. Loven viser oss synden, mens troen tar imot Guds tilgivelse.
Samtidig blir det tydelig at tro ikke er noe passivt. Den fører til lydighet, omvendelse og et nytt sinn. Gud dømmer ikke uten grunnlag, og han gjør ikke forskjell på jøde og greker. Alle er avhengige av hans nåde.
Til slutt peker andakten på håpet som ligger i Kristus: Trengsel kan virke tålmodighet, og tålmodighet håp. Gud viste sin kjærlighet ved at Kristus døde for oss mens vi enda var syndere. Det gir trøst og fast grunn å bygge livet på.
Legg igjen en kommentar