Hans Nielsen Hauge ble født i 1771 og døde i 1824. Teksten beskriver ham som en viktig folkevekker, sosial reformator og entreprenør som fikk stor betydning for kirken og samfunnet i Norge. Han vokste opp i et enkelt bondehjem, lærte tidlig arbeid og fikk lite skolegang, men leste Bibelen og religiøs litteratur flittig.
Som ung slet han med tro, synd og frykt for det ukjente. Vendepunktet kom 5. april 1796, da han opplevde en sterk religiøs gjennombruddserfaring. Etter dette følte han seg kalt til å forkynne evangeliet, og han begynte å skrive, reise og tale med stor kraft.
Hauge møtte motstand fra prester og myndigheter, og ble flere ganger arrestert. Likevel spredte virksomheten hans seg, og mange ble påvirket gjennom møter, brev og skrifter. Samtidig satte han i gang arbeid innen handel, industri og jordbruk, og ønsket et samfunn der mennesker kunne få arbeid, verdighet og ansvar.
Teksten legger vekt på at Gud ledet både Hauges liv og utviklingen i Norge. Hans liv blir brukt som et eksempel på at Gud kan bruke vanlige mennesker når de søker ham i bønn, Bibelen og lydighet.
Legg igjen en kommentar