Jesus underviste på tempelplassen, og folk undret seg over hvor læren hans kom fra. Han svarte at læren ikke var hans egen, men fra Gud som hadde sendt ham. Det samme ser vi hos Peter, som bekjente at Jesus er Messias, ikke fordi han selv hadde funnet det ut, men fordi Gud hadde åpenbart det.
Poenget er at Gud kan tale gjennom mennesker uten at de selv alltid forstår det der og da. Først i ettertid ser man om noe virkelig var fra Gud. Slik blir profetisk tale, trøst og advarsel en del av det samme: Gud bruker vanlige mennesker til å føre fram sitt ord.
Andakten løfter også fram Bergprekenen og understreker at Jesus ikke bare kom med trøst, men også med kall til lydighet, omvendelse og et liv som følger Guds vilje. Jesus ligner de andre profetene ved at han både gir nåde og formaner.
Til slutt peker talen på at menneskelig visdom ikke er nok. Bare Guds Ånd kan åpne forståelsen og vise hva som er sant. Den som søker å gjøre Guds vilje, skal kjenne at det som er fra Gud, også bærer sannhet i livet.
Legg igjen en kommentar