Andakten understreker at Gud har vært med Norge gjennom historien, og at både landet og folkets liv er avhengig av hans hjelp. Samtidig minner teksten om at Gud ikke fritar mennesket fra ansvar. Vi skal gjøre det vi kan, og så søke Guds hjelp der vår egen kraft ikke strekker til.
Det legges vekt på at velsignelse og livsførsel henger sammen. Bibelen viser både løfter og advarsler: lydighet fører til velsignelse, mens ulydighet får konsekvenser. Dette gjelder både enkeltmennesker, menigheten og nasjonen. Gud er tålmodig, men han lar ikke alt være uten følge.
Andakten peker også på at kristne har et særlig ansvar som en vaktmann i samfunnet. Når troen får prege handlingene våre, kan det bli til velsignelse for hele landet. Derfor må bekjennelsen til Gud henge sammen med et liv som viser rettferdighet, barmhjertighet og omsorg for andre.
Legg igjen en kommentar