Andakten knytter Norges historie til troen på Gud, Bibelen og Grunnloven fra 1814. Det som vokste fram i Norge, både selvstendighet, sosiale reformer og bedre levekår, blir sett som forankret i bibelske prinsipper og moralske verdier. Ole Gabriel Ueland blir løftet fram med tanken om at Bibelen og Grunnloven er folkets øyenstener.
Det samme mønsteret sees i historien om Israel: Når folket fulgte Guds gode lover, gikk det godt, men når de glemte Gud og vendte seg bort, kom undertrykkelse og fall. Slik blir også Noahs tid brukt som et eksempel på hvor alvorlig lovløshet er.
Taleren peker på at framgang, kunnskap og tekniske nyvinninger har gitt mye godt, særlig i Nord-Norge, men understreker at dette ikke er hele forklaringen. Bak alt godt står Gud, og uten moralsk rygggrad kan ikke verken fremskritt eller lover holde samfunnet oppe.
Derfor må Guds lov fortsatt tas på alvor. Når mennesker glemmer Gud og budene hans, åpner det for lovløshet, urett og forfall.
Legg igjen en kommentar