Andakten tar utgangspunkt i kong Hiskias sykdom og bønn, og i salmen han synger etter at Gud lar ham leve videre. Poenget som løftes fram, er at Hiskia priser Gud fordi han er blitt spart, mens døden beskrives som et sted der man ikke lenger kan prise Herren.
Det blir også pekt på Johannes 3,16, der evig liv knyttes til dem som tror, mens de som går fortapt ikke sies å ha evig liv. Videre brukes andre bibelsteder til å understreke at de døde ikke vet noe, og at døden sammenlignes med søvn.
Forkynnelsen vil derfor vise at mennesket ikke lever bevisst videre etter døden, men at håpet ligger i oppstandelsen. Oppstandelsen beskrives som et Guds mirakel, der han kan gjenskape det mennesket som har levd, og gi det liv igjen.
Samtidig blir det understreket at Gud har gjort frelsen mulig i Kristus, og at det levende er det som priser Gud. Derfor ender andakten i et håp om å leve med Herren og prise ham så lenge vi lever.
Legg igjen en kommentar