Kong Nebukadnesar reiste en gullstatue og bød alle i riket å falle ned og tilbe den når musikken lød. Alle adlød, men Daniels venner, Sadak, Meshak og Abednego, nektet å bøye kne.
Kongen ble rasende og kastet dem i den glødende ovnen. Men Gud grep inn, og de tre kom ut uskadd. Nebukadnesar så at Gud hadde frelst dem, og han måtte erkjenne at ingen annen gud kan redde slik.
Andakten bruker denne fortellingen til å vise at tro ikke bare er ord, men også lydighet. Daniels venner stod fast når det kostet dem alt, og det blir satt opp mot en kristen tro som lett nøyer seg med nåde uten konsekvens i livet.
Slik peker de også fram mot de troende som i fremtiden følger Lammet helt og fullt. Budskapet er at Gud vil ha et folk som holder fast ved hans vilje, også når det blir vanskelig.
Legg igjen en kommentar