Andakten forklarer Daniel 9 som en profeti som peker fram mot Jesu tid og videre ut i historien. Daniel ber inntrengende til Gud etter å ha forstått Jeremias ord om Jerusalems ødeleggelse, og han får svar gjennom engelen.
De sytti ukene forstås som sytti åruker, altså 490 år. Utgangspunktet legges til omkring år 457 f.Kr., da budet om å gjenreise Jerusalem ble gitt. Etter 69 åruker kommer man til tiden da Jesus står fram og blir døpt, og den siste uken peker på at Jesus dør midt i uken, etter tre og et halvt år. Da opphører offersystemet, fordi han er det store offeret.
Andakten hevder også at teksten stemmer med historien etter Jesu tid, når budskapet går videre til hedningene gjennom Paulus og menighetene sprer seg utenfor Israel. Derfor bør man lese profetien slik den står, uten å flytte den siste uken til en fjern framtid.
Til slutt knyttes Daniel 9 sammen med andre tidsprofetier, særlig de 1260 dagene, som forstås som år og som peker mot kirkens forfølgelse i middelalderen og dens tilbakegang mot slutten av 1700-tallet.
Legg igjen en kommentar