Andakten bruker bildet av et maleri i posten for å forklare Johannes’ åpenbaring: Man kjenner igjen landskapet selv om det ikke står skrevet hvor det er fra. Slik mener taleren at brevene til de sju menighetene kan gjenkjennes i kirkens historie.
Han går gjennom menighetene i rekkefølge og ser dem som ulike perioder: apostelmenigheten, forfølgelsen under Smyrna, kompromisset i Pergamon, den lange forfallstiden i Thyatira, en død og formell kirke i Sardes, et våkent og ventende Philadelphia, og til slutt Laodikea, den lunkne menigheten. Poenget er at detaljene i teksten passer overraskende godt når de leses slik.
Samtidig understreker han at mye i Bibelen er skrevet i bilder og kan virke skjult, men at gjenkjennelsen er viktig. Når noe passer med historien, ser han det som et tegn på at budskapet er fra Gud.
Legg igjen en kommentar