Andakten løfter fram Jesaja 40, der vi blir bedt om å se opp mot himmelen og undre oss over hvem som har skapt alt. Skaperverket, med stjerner, natur og liv, vitner om en orden og en intelligens som mennesket bare så vidt aner. Alt vi ser peker mot Guds storhet, mens mennesket selv er som gress som visner.
Taleren sier at både vitenskap, kunst og vår egen erfaring kan vekke denne undringen. Nye oppdagelser, som i astronomi og hjerneforskning, gir ikke grunn til å avvise Gud, men viser bare hvor mye mer som fortsatt er uforskuet. Det vi forstår, er bare en liten del av helheten.
Også fortellingen om Jesus og Lasarus brukes for å vise at det samme tegnet kan føre noen til tro og andre til motstand. Derfor må vi møte naturen og livet med ydmykhet, ikke overmot. Vi ser stykkevis og delt, men vi kan likevel undre oss og si: Se, der er deres Gud.
Legg igjen en kommentar