Andakten tar utgangspunkt i de to vitnene i Johannes’ åpenbaring og forklarer at dette vitnesbyrdet gjelder Bibelen, både Det gamle og Det nye testamentet. De 1260 dagene forstås som 1260 år, en profetisk tid der Guds ord skulle være vitne gjennom en mørk og hard periode i kirkens historie.
Tiden knyttes til middelalderen, da kirken fikk makt til å undertrykke og forfølge mennesker som holdt fast ved Bibelen. Starten settes til 538 og slutten til 1798, da pavemakten mistet sin straffende myndighet. Det beskrives som en periode preget av vold, inkvisisjon og mange dødsfall.
Særlig brukes Frankrike og den franske revolusjonen som et bilde på hvordan Bibelen ble forkastet, og hvordan dette førte til kaos og terror. Da landet vendte tilbake fra ateismen, ble Bibelens ord på nytt løftet fram, og verden fikk se følgene av å vende seg bort fra Gud.
Budskapet er at Guds ord er en beskyttelse for frihet, moral og orden. Når Guds bud forkastes, oppstår tomrom og maktmisbruk. Andakten peker derfor fram mot en tid der historien kan gjenta seg, og oppfordrer til å holde fast ved Bibelen.
Legg igjen en kommentar