Andakten handler om Guds bud og hviledagen. Bibelen viser til den syvende dag, sabbaten, som hviledag, og taleren mener at Gud ikke har forandret dette. Jesus sier at han ikke er kommet for å oppheve loven, men for å oppfylle den, og derfor blir sabbatsbudet stående.
Videre blir det understreket at Bibelen ikke gir grunnlag for å flytte hviledagen til søndag. Flere bibelsteder om oppstandelsen og menighetens samlinger på ukens første dag blir nevnt, men disse tolkes ikke som et bud om ny hviledag. Søndag ble heller innført senere gjennom kirkelig og historisk utvikling.
Andakten løfter også fram reformasjonen, Luther og baptistbevegelsen som eksempler på at kristne har måttet vende tilbake til det de opplever som bibelsk sannhet. Syvendedagsbaptister og adventister nevnes som menigheter som har sett sabbaten og dåpen på nytt og ønsket å følge Bibelen mer konsekvent.
Til slutt understrekes det at nåden ikke er en grunn til å fortsette i synd. Den som elsker Jesus, holder hans bud. Troen skal derfor føre til et hellig liv, der man søker å gjøre det rette og ber Gud om hjelp når man kommer til kort.
Legg igjen en kommentar