Hebreerbrevet forteller at Noah bygde arken i tro, selv om han ikke kunne se flommen enda. Troen hans ble til handling, og gjennom den ble han og familien hans berget. Han gjorde det Gud ba ham om, og ble arving til den rettferdigheten som troen gir.
Noah levde i en tid preget av lovløshet, men han vandret med Gud. I mange år advarte han menneskene og bygde arken, uten å se noen ytre forandring. Likevel fortsatte han, fordi han stolte på Gud mer enn på det han kunne se med øynene.
Andakten framhever at Gud ofte taler stille og i det små, ikke alltid med store og dramatiske tegn. Mange hører bare lyden, men forstår ikke budskapet. Noah var annerledes: Han tok imot Guds ord og lot livet sitt formes av det.
Da tiden var inne, gikk Noah, familien hans og dyrene inn i arken, og Gud lukket døren. Stormen kom, men arken ble bevart. Slik viser fortellingen at tro ikke bare er å høre, men å gjøre det Gud sier, og at den som lever slik, får del i Guds redning og rettferdighet.
Legg igjen en kommentar