Denne andakten viser at Gud talte tydelig gjennom Moses, men at den kommende Messias skulle ligne mer et lam enn en leder som brukte tvang og sterke midler. Moses førte folket med kraft og alvor, mens Jesus kom mildt, ydmykt og uten å tvinge mennesker til lydighet. Han åpnet ikke sin munn som et lam ført til slakt, men bar lidelsen og svarte ikke med makt.
Det blir understreket at Gud ofte virket sterkt gjennom Moses, men at Jesus handlet annerledes. Han helbredet, talte sant og møtte motstand, men uten den samme dommen og tvangen. Derfor kan man ikke vente at hele folket eller hele menigheten skal vekkes på én gang. Slik det var på Jesu tid, blir det også i dag: noen følger, men mange forstår ikke.
Andakten peker også på at Gud fortsatt leder gjennom sitt ord, og at mennesker må velge hva de søker. Søker vi det jordiske, kan vi miste Guds rike. Søker vi velsignelsen og følger Jesus, finner vi det som varer. Til slutt ligger håpet i at Gud fullfører sin plan, selv når bare en liten gruppe tar imot budskapet.
Legg igjen en kommentar