Andakten løfter fram hvordan naturen peker på Gud. Blomstene er vakre uten å arbeide eller streve, og det viser både Guds skjønnhet og at skaperverket er preget av syndens innbrudd når alt visner og dør. Naturen lærer oss derfor både om skapelsen slik den var ment å være, og om syndefallet.
Videre blir Jesu inntog i Jerusalem trukket fram som oppfyllelsen av profetiene. Han kommer som konge, men mange forstår ham feil. Barnet brukes som bilde på den som er villig til å lære, i motsetning til de skriftlærde og folket som ikke tar imot undervisning.
Andakten går også inn på lignelsen om vingården, der Guds sendebud blir avvist, og sønnen blir drept. Dette tolkes som at oppdraget gikk fra Israel til menigheten, og senere videre når kirken misbruker sitt kall. Jesus advarer derfor mot makt og hovmod i menigheten, og understreker at Kristus alene er Herre.
Til slutt omtales Jesu tale om templets ødeleggelse, trengselstider og hans gjenkomst. Den kristne skal holde ut, våke og være en tro tjener som gir mat i rett tid. Når Herren kommer, skal han samle sine utvalgte.
Legg igjen en kommentar