Andakten åpner med Jesu møte med disiplene i Johannes evangelium. De finner Messias og følger ham, og teksten bruker dette som bilde på en glad og forventningsfull tid, der mennesker oppdager noe nytt og godt.
Deretter ser taleren tilbake på årene etter krigen. 1945, gjenreisningen, elektrisiteten, velferden og all framgangen beskrives som en tid med arbeidsglede, optimisme og store muligheter. Mye nytt ble tatt i bruk til beste for mange, og samfunnet fikk hjelp til å vokse.
Samtidig advares det mot at godene kan vende seg til noe galt. Når mennesket blir for opptatt av å nyte, kan egoisme, umoral og likegyldighet ta over. Da blir frihet uten Gud ikke frigjørende, men svekkende, og kjærligheten blir kald.
Til slutt kaller taleren til omvendelse, bønn og lydighet mot Guds bud. Bare med Guds hjelp kan mennesket leve rett, bruke godene på en god måte og motstå utviklingen som leder tilbake til hardhet, urett og sterke ledere. Evangeliet gjelder derfor også i vår tid.
Legg igjen en kommentar