Andakten understreker at Esra og Nehemias ikke var profeter, men vanlige mennesker som så en oppgave og tok ansvar. Gud ledet dem ikke gjennom store mirakler, men gjennom tro, klokskap og vilje til å gjøre det som var riktig. De minner oss om at Gud også bruker mennesker med vanlige ressurser.
I Esras bok får folket vende tilbake til landet etter fangenskapet i Babel. Kong Kyros lar dem dra hjem og bygge opp tempelet igjen, slik profetiene hadde sagt. Arbeidet møter motstand, særlig da samaritanene vil blande seg inn. Serubabel forstår faren og holder fast på at tilbedelsen må være ren, selv om det koster ham mye.
Arbeidet blir stanset en tid, men profetene kommer med oppmuntring, og byggingen tas opp igjen. Til slutt får de også kongens støtte. Andakten viser at Gud arbeider i det skjulte, og at trofast tjeneste kan møte både motgang og framgang.
Nehemias blir senere et lignende eksempel. Han sørger over Jerusalems ødelagte mur, får tillatelse til å reise, og fortsetter arbeidet selv om han møter motstand. Budskapet er at Gud virker gjennom mennesker som gjør det de vet er rett.
Legg igjen en kommentar