Ved slutten av de tusen år kommer Kristus tilbake i majestet for å dømme de gudløse. De frelste følger ham, og de døde står opp til dom. Da blir det klart at de rettferdige bærer liv og skjønnhet, mens de som har vendt seg bort fra Gud, møter syndens følger med sitt eget opprør fortsatt i hjertet.
Kristus kommer til Oljeberget og blir åpenbart som den rettmessige kongen. De frelste samles rundt ham, kledd i hvitt, og synger at seieren tilhører Gud og lammet. Ingen tar æren selv, for alle forstår at frelsen kommer fra Kristus alene.
Til slutt blir den store striden avgjort. Hele universet ser at Gud alltid har handlet i kjærlighet og rettferdighet, og at hans lov fører til liv og lykke. Jorden blir gjenreist, og de frelste får sitt evige hjem i det nye Jerusalem, der det ikke finnes sorg, sykdom eller død.
Mot slutten peker teksten også på Jesus i Getsemane. Der ber han i dyp kamp og viser at seier kommer gjennom bønn og lydighet, ikke egen kraft. Som disiplene trenger også vi å våke og be, så Gud kan vise oss hva som virkelig må overvinnes.
Legg igjen en kommentar