Antikrist, frafall og kirkens historie

I denne andakten blir 2. Tessalonikerbrev, Daniels bok og Johannes’ åpenbaring knyttet sammen for å vise hvordan Bibelen beskriver det onde som kommer inn i historien. Paulus taler om frafall, lovløshetens sønn og den som setter seg opp mot Gud. Dette blir forstått som både en åndelig kamp og en utvikling som kan gjenkjennes i kirkens historie.

Det blir understreket at profetiene ofte blir klarere etter hvert. Derfor kan ulike fortolkere ha sett noe sant, selv om de ikke så hele bildet. Flere tidlige kristne, som Augustin, knyttet teksten til frafall i menigheten, mens andre senere tolket den som antikrist og etter hvert som pavemakten. Poenget er at Gud til slutt griper inn og dømmer det onde.

Andakten bruker også Daniel og åpenbaringen til å vise de store verdensrikene og hvordan romerriket, den delte verden og kirkens utvikling henger sammen. Budskapet er at kirken først var sterk, men at den etter hvert falt inn i maktbruk, tvang og menneskelige ordninger. Til slutt løftes reformasjonstiden fram som et rop om å vende tilbake til Guds ord og en renere tro.