Andakten understreker at den som vet hva som er rett, også må gjøre det. Å tro på Gud handler ikke bare om ord, men om liv og handling. Jakobs ord om at den som vet hva han burde gjøre og ikke gjør det, synder, settes sammen med bergprekenens kall til å leve etter Guds vilje.
Samtalen knytter dette til å være fattig i ånden. Det betyr å være åpen, ikke forutinntatt, og villig til å undersøke sannheten grundig. Slik som man prøver og gransker en sak i dybden, må man også ta imot Guds ord med ydmykhet. Den som er fattig i ånden, erkjenner at han ikke vet alt, og lar seg lære.
Andakten peker også på at man må ta livets alvor på alvor, uten å bli lettsindig eller overflatisk. Sorg, kamp og prøvelser hører med, men de som sørger skal bli trøstet. Det gjelder å leve rett, vise respekt for andre og gjøre godt, både i møte med enkeltmennesker og i samfunnet. Når et folk vender seg bort fra Guds ord, mister det også rettferdighet, omsorg og tillit.
Legg igjen en kommentar